Etter 6 timer på buss annkommer vi endelig Varberg og hele bussen dirrer før møtet med söta bror. Norge har ikke den lengste oppkjøringen, men programmet her nede er relativt intensivt med 2 kamper og 2 timer trening på 3 dager. Hva som skjer de kommende dagene tar vi når de kommer, men på programmet i dag stod det et møte med gigantene fra Sverige.
Hele turen starter for oss på Ulevåll stadion allerede klokken 10 fredag formiddag da bussen forlot Oslo og satte kursen mot Sverige og Varberg. Første stopp kommer allerede i Sarpsborg da bussen skal plukke opp resten av mannskapet som skal med på turen, det er jo tross alt en del østfoldinger som holder nivået! Videre gikk turen fra Sarspborg til en koselig liten resturant hvor det tilfeldigvis ankom en hel buss med eldre kvinner og menn som ingen hadde den bange anelse om hva de skulle spise... Det stoppet ble vel litt lengre enn planlagt, men tidsskjema holdt vi med glans, så ingen bekymringer der. En reiseleder med stålkontroll helt ned til den minste detalj er alltid greit å ha med på tur! Videre fra første spisested gikk turen nedover til Varberg hvor det var dekket til nytt måltid da disse forbanna "atletene" skal ha mat med få timers mellomrom. Hvordan de klarte å trøkke i seg det måltidet er for meg ukjent da 2 timer på bussen om noe gjorde meg mer mett enn jeg var fra før av.. Nok om det så var det da enda et måltid som sagt, før turen endelig gikk mot mitt mekka, Sparbanken Wictory Center! En herlig hall med fasiliteter som overgår de norske hallene med flere hakk enn det skalaen inneholder gir en fantastisk atmosfære rundt kampen vi skal bevitne senere. Ute i god tid som vanlig og jeg tar meg selv et par ganger i rett og slett å måpe da vi går inn døra. Har ikke mer enn gått inn døra før man snubler på spillere som Magnus Svensson, Jimmy Lindblom, Petter Runnestig og Linus Henriksson. De heldige få som fikk være vitne til dette fikk se en aldri så liten "star struck" Helgestad i dette tilfelle, noe jeg gjerne blir flere ganger! Tross alt ikke hver dag en møter sitt største idol, håndhilser og får "slå av en prat" med slike, ren og skjær magi for min del. Da mine 15 minutes of fame var over fant jeg min plass på tribunen, slo røtter rundt pcen og spikret meg klar for Sverige-Norge!
Tradisjonen tro skal det spilles nasjonalsanger før landskamper, noe som også ble gjort i SWC, en kamp Norge vinner med GLANS! Stolte haner som synger for konge og fedreland er intet mindre enn rørende - HERLIG!
Kampen kom og vi fikk best mulig start, KONG Ketil banker inn 1-0 på volley etter kun sekunder og stemningen hos de drøyt 10 tilreiste nordemennene går i taket! Tar meg selv i både å hoppe og skrike før jeg roer meg og får fortalt dere der hjemme hva som skjedde i mine omgivelser. Med dette målet tok også delvis jubelen slutt, vi får 2 mål til å juble for, men da det renner inn hele 11 baklengs stilner jubelen hos de norske litt... For all del, Norge leverer en kamp langt over forventet, men den type ballbehandling svenskene driver med ser vi ikke i vårt kjære Norge.. Det finnes kanskje 2-3 spillere på hele det norske landslaget som kanskje hadde tatt plass på det svenske landslaget, det finnes kanskje 5 spillere som er aktuelle for å være hjemmesittende reserve og det sier sitt. Norge møter rett og slett bedre motstand i kveld og taper med det fortjent. Det skal sies at Norge var på god vei inn i kampen igjen, men et innefektivt PP gjør at det i stedet for å stå 4-3 står 6-2... Norge gjør en god figur og vi kan alle være stolte av vårt landslag, men i dag møtte de rett og slett sin overmakt, i hvertfall på innebandybanen.
Fra kampen vil jeg trekke frem Sveivas Andreas Sletten og Daniel Gidske, Tunets Christer Rönnmark og Kong Ketil selv som i mine øyne leverer en meget god kamp.
Med det tror jeg vi sier takk for meg og god natt! I morgen er det mat, trening, mat, mat, mat, liseberg og mat på programmet - gleder meg!
...MMH
Hele turen starter for oss på Ulevåll stadion allerede klokken 10 fredag formiddag da bussen forlot Oslo og satte kursen mot Sverige og Varberg. Første stopp kommer allerede i Sarpsborg da bussen skal plukke opp resten av mannskapet som skal med på turen, det er jo tross alt en del østfoldinger som holder nivået! Videre gikk turen fra Sarspborg til en koselig liten resturant hvor det tilfeldigvis ankom en hel buss med eldre kvinner og menn som ingen hadde den bange anelse om hva de skulle spise... Det stoppet ble vel litt lengre enn planlagt, men tidsskjema holdt vi med glans, så ingen bekymringer der. En reiseleder med stålkontroll helt ned til den minste detalj er alltid greit å ha med på tur! Videre fra første spisested gikk turen nedover til Varberg hvor det var dekket til nytt måltid da disse forbanna "atletene" skal ha mat med få timers mellomrom. Hvordan de klarte å trøkke i seg det måltidet er for meg ukjent da 2 timer på bussen om noe gjorde meg mer mett enn jeg var fra før av.. Nok om det så var det da enda et måltid som sagt, før turen endelig gikk mot mitt mekka, Sparbanken Wictory Center! En herlig hall med fasiliteter som overgår de norske hallene med flere hakk enn det skalaen inneholder gir en fantastisk atmosfære rundt kampen vi skal bevitne senere. Ute i god tid som vanlig og jeg tar meg selv et par ganger i rett og slett å måpe da vi går inn døra. Har ikke mer enn gått inn døra før man snubler på spillere som Magnus Svensson, Jimmy Lindblom, Petter Runnestig og Linus Henriksson. De heldige få som fikk være vitne til dette fikk se en aldri så liten "star struck" Helgestad i dette tilfelle, noe jeg gjerne blir flere ganger! Tross alt ikke hver dag en møter sitt største idol, håndhilser og får "slå av en prat" med slike, ren og skjær magi for min del. Da mine 15 minutes of fame var over fant jeg min plass på tribunen, slo røtter rundt pcen og spikret meg klar for Sverige-Norge!
Tradisjonen tro skal det spilles nasjonalsanger før landskamper, noe som også ble gjort i SWC, en kamp Norge vinner med GLANS! Stolte haner som synger for konge og fedreland er intet mindre enn rørende - HERLIG!
Kampen kom og vi fikk best mulig start, KONG Ketil banker inn 1-0 på volley etter kun sekunder og stemningen hos de drøyt 10 tilreiste nordemennene går i taket! Tar meg selv i både å hoppe og skrike før jeg roer meg og får fortalt dere der hjemme hva som skjedde i mine omgivelser. Med dette målet tok også delvis jubelen slutt, vi får 2 mål til å juble for, men da det renner inn hele 11 baklengs stilner jubelen hos de norske litt... For all del, Norge leverer en kamp langt over forventet, men den type ballbehandling svenskene driver med ser vi ikke i vårt kjære Norge.. Det finnes kanskje 2-3 spillere på hele det norske landslaget som kanskje hadde tatt plass på det svenske landslaget, det finnes kanskje 5 spillere som er aktuelle for å være hjemmesittende reserve og det sier sitt. Norge møter rett og slett bedre motstand i kveld og taper med det fortjent. Det skal sies at Norge var på god vei inn i kampen igjen, men et innefektivt PP gjør at det i stedet for å stå 4-3 står 6-2... Norge gjør en god figur og vi kan alle være stolte av vårt landslag, men i dag møtte de rett og slett sin overmakt, i hvertfall på innebandybanen.
Fra kampen vil jeg trekke frem Sveivas Andreas Sletten og Daniel Gidske, Tunets Christer Rönnmark og Kong Ketil selv som i mine øyne leverer en meget god kamp.
Med det tror jeg vi sier takk for meg og god natt! I morgen er det mat, trening, mat, mat, mat, liseberg og mat på programmet - gleder meg!
...MMH
HVILKEN PLANET ER DU FRA??
SvarSlettingen andre enn ketil er god nok til å ta plassen fra noen av de som er i sverige sin tropp.
ei heller er det noen som er gode nok til å ta fra noen av reservene sin plass. Enkelt og greit. kanskje gidske kan bli så god, han er ikke det per dags dato. mener du at han er bedre enn A.rudd ? han er vel reserve..å mene at norge er gode nok til å ha 2-3 i troppen+ 5 reserver hvem skulle de i såfall tatt plassen til?? skriv gjerne hvem svenske de er gode nok til å plassen fra...
Kan se at mitt innlegg og måten jeg skriver på fort kan misforstås, jeg mente at vi har 1-2-3 spillere som kan ta plass i laget, og ytterligere 2-3 spiller som muligens kan ta en reserveplass. Ikke at totalt 7-8 spillere plasser i troppen svenskene stiller med. Jeg kjenner dessverre ikke godt nok til svenskene til å uttale meg om hvem som burde bli hjemme for at mine skal være med.. Om du er uenig er det din sak! :) Flott med litt diskusjon uansett! :)
SvarSlett